Innebandyens historie

Innebandy er en sport som er avledet av ishockey og landhockey. Sporten dukket opp i Sverige på 1960-tallet, men ble ikke populær før på 1980-tallet.

Sporten var egentlig ment som treningsform for ishockeyspillere utenfor sesongen. De første innebandykøllene kom til Norge i 1972. Da ble sporten også innført i skoleverket, og det er nok i gymtimene på skolen de fleste har blitt kjent med sporten.

Dagens innebandy, med stor bane og store målbur med målvakt, ble skapt i 1979. Christer Gustafsson startet den første innebandyklubben i verden den 21.september 1979. Dermed ble Sverige det første landet som gjorde sporten til noe mer enn morsom trening. Flere klubber kom til, og det ble spilt treningskamper mellom dem. I 1980 ble det for første gang arrangert svensk riksmesterskap i innebandy, med 18 deltakende lag. Finalen ble også filmet av TV-sporten i Sverige.

Det første nasjonale innebandyforbundet ble stiftet i Sverige. Det skjedde 7.november 1981. Forbundets første leder var svenskungarske András Czitrom. Først ønsket forbundet å bli med i ishockeyforbundet, men det fikk de ikke lov til. Dermed ble innebandy organisert som en seksjon under landhockeyforbundet i Sverige. I 1984 ble innebandy spilt i mer enn 100 idrettsklubber. I 1986 ble det dannet et internasjonalt forbund, International Floorball Federation (IFF). András Czitrom tok jobben som leder der, en stilling han beholdt fram til 1992.

Det første internasjonale mesterskapet ble arrangert i Sverige i 1996. Kvinnenes første verdensmesterskap ble arrangert i 1997. Nå arrangeres VM hvert år. Mennenes VM arrangeres i partallsår, mens kvinnenes VM arrangeres i oddetallsår.