Category: Sport

Norden er samlet sett en supermakt i internasjonal innebandy, og det er slett ingen overdrivelse når vi hevder at de fleste av verdens beste spillere kommer nettopp herfra. Den største av dem alle er finnen Mika Kohonen, som ble kåret til verdens beste spiller hele fem ganger av det prestisjetunge tidsskriftet Innebandymagazinet. Kohonen er fortsatt aktiv som spiller, men har i løpet av de siste årene blitt forbigått av det svenske stjerneskuddet Rasmus Enström, som til daglig spiller for IBF Falun. Den lynraske 26-åringen begynte sin karriere i Råby BK, hvor han raskt fikk ry på seg for å være et talent utenom det vanlige. Og Enström har definitivt innfridd de skyhøye forventningene; i følge Innebandymagazinet var han verdens beste spiller både i 2014 og 2015. Svenskene har også de beste kvinnelige spillerne. Emelie Lindström, som spiller for Djurgården IF, og Anna Wijk, som spiller for KAIS Mora IF, er begge spillere i den absolutte verdensklasse. Så er også Endre Ifs Anna Jakobsson og Djurgårdens Sandra Mattsson. Med så mange klassespillere å velge mellom begynner man å forstå at Sveriges dominans i internasjonal innebandy ikke er noen tilfeldighet.

Der Ketil Kronberg er Norges soleklart beste mannlige innebandyspiller, er ikke svaret like opplagt på kvinnesiden. Misforstå oss endelig ikke dit hen at Norge mangler dyktige kvinnelige spillere; problemet er snarere å velge en enkelt blant så mange funklende stjerner og glitrende begavelser. Hvem funkler så sterkest? Mange vil nok svare Henriette Knudsen. Denne knalltøffe glad- og go’jenta har briljert i posisjonene som senter og løper for norgesmester Sveiva IB, og har gjennomgående levert svært sterke prestasjoner gjennom hele sesongen. Sveiva IB har derfor all grunn til å gni seg i hendene over at Knudsen valgte nettopp dem. Knudsen, som tidligere har spilt for SF Grei og Tunet IBK, kunne velge og vrake blant klubber, men valgte altså Sveiva IB. Knudsen har ikke bare vært suveren i årets sesong i eliteserien, men også gjort det svært godt på landslaget. Så langt står hun notert med 18 poeng på 37 kamper på A-lagsnivå, mens de tilsvarende sifrene for U19-laget er 7 og 4. Heldigvis for norske fans av innebandy har Knudsen mange gode år igjen. 26-åringen har sannsynligvis sine beste år foran seg, så her er det bare å glede seg til fortsettelsen.

Ketil Kronberg innehar omtrent samme posisjon i norsk innebandy som Grieg har i den klassiske musikken og Ibsen i teaterkunsten. Her er det med andre ord snakk om en skikkelse som ruver himmelhøyt over alle andre, slik Kilimanjaro troner i majestetisk ensomhet over det afrikanske steppelandskapet. Dette er tross alt en spiller som i seks sesonger på rad figurerte på listen over verdens 10 beste innebandyspillere, og som i 2013 ble kåret til årets senter i verdens aller beste liga, nemlig den svenske. Kronberg innledet sin karriere i Holum IBK (deretter Gjelleråsen IF), hvor han i sesongen 2003/2004 gjorde slik suksess at våre svenske naboer ble interesserte. Resultatet ble i første omgang et kort opphold med IBF Falun, hvilket imidlertid bare ble et hvileskjær på nordmannens reise til IBK Dalen. I 2010 vendte Kronberg tilbake til Gjelleråsen IF, noe alle norske fans av innebandy naturligvis gledet seg vilt og hemningsløst over. Dessverre ble det med én sesong. Kronberg hevdet nemlig at norsk innebandy var uprofesjonell og dårlig organisert. Dermed dro han tilbake til svensk innebandy, hvor suksessen bare fortsatte og fortsatte. Når 35-åringen snart legger opp, kan han se tilbake på en karriere som ingen andre norske spilleres kan måle seg med.

Årets innebandyspiller på herresiden er uten noen som helst tvil svenske Rasmus Enström. IBF Faluns superstjerne gjorde en ny strålende sesong både for klubb- og landslag, og befestet sin stilling som verdens beste mannlige innebandyspiller. Enstöm var avgjørende for IBF Faluns suksess både i den svenske eliteserien og i cupen, og foruten å score mål i bøtter og spann demonstrerte han i rollen som kaptein både store lederegenskaper og uforlignelig taktisk klokskap. Lagkameraten Alexander Galante Carlström hadde også en meget sterk sesong og fortjener også mye heder og ære for Faluns triumfferd denne sesongen. Hva så med kvinnene? Anna Wijk leverte en ny glimrende sesong i KAIS Mora, og var som vanlig i sitt ess når det gjaldt som mest. I likhet med legendariske Emelie Lindström, som hun ofte sammenlignes med, er Wijk en spiller for de store anledninger. Maken til turneringsspiller kan vi faktisk knapt huske å ha sett, og Wijks bidrag til KAIS Moras seire i eliteserien, cupen og i VM kan ikke understrekes nok. At hun i tillegg ble kåret til verdensmesterskapets mest verdifulle spiller understreker ytterligere Wijks makeløse evne til å briljere når presset og forventningene er på sitt mest intense.

I norsk innebandys historie vil 2015-2016-sesongen for kvinner stå igjen som en av de aller mest dramatiske. Så dramatisk var det faktisk at ingen som fulgte med fra begynnelse til slutt, slik vi gjorde, vil kunne glemme det. Til syvende og sist sto kampen mellom Sveiva og Tunet. Begge lag har i en årrekke befunnet seg helt i teten blant de norske kvinnelagene, med hard konkurranse fra andre topplag som Sagene og Grei. I årets sesong ble det Stovner-laget Sveiva som trakk det lengste strået til slutt. Men med hvilke marginer! Både Sveiva og Tunet endte nemlig med 47 poeng, hele 12 poeng bak Sagene på tredjeplassen. Dermed ble målforskjellen avgjørende. Sveiva scoret 174 mål og slapp inn 41 i løpet av sesongen, mot Tunets 140 scoringer og 50 baklengsmål. Dermed vant Sveiva på målforskjell, en makeløst spennende og samtidig hårfin måte å avslutte årets liga på. På bunnen av tabellen finner vi henholdsvis Nor92 og Gjelleråsen med henholdsvis 10 og 11 poeng. Begge lag var naturlig nok skuffet over årets svake resultater og vil garantert gjøre sitt ytterste for å reise kjerringa når sesongen 2016-17 braker løs.

Årets NM for kvinner ble en spennende og underholdende affære. De regjerende mestrene Sveiva, som holder til i Stovner øst i Oslo, maktet til slutt å forsvare sin tittel fra i fjor, men fikk lenge hard motstand fra både Grei og byrivalen Sagene. At Sveiva vant fortjent måtte imidlertid selv Sagene noe slukøret innrømme. Stovner-jentene var nemlig best sesongen i gjennom. I gruppespillet havnet Sveiva i pulje B, som de til slutt vant etter å ha tatt tre seire og spilt en uavgjort. Målforskjellen var temmelig overbevisende, med 39 scoringer og bare syv baklengsmål. Sagene fulgte dog hakk i hæl og endte med samme poengsum, en indikasjon på hvor livsfarlige dette laget er når det spiller opp mot sitt fulle potensiale. I semifinalen ventet så Grei. I de tre kampene som fulgte vant Sveiva alle sammen med sifrene 7-5, 7-3 og 6-5. Dermed var det duket for enda en finale for de tilsynelatende ustoppelige Sveiva-damene. Selve finalen mot Sagene ble en jevnspilt affære, men sluttresultatet (5-2 til Sveiva) levnet ingen tvil om hvilket kvinnelag som er det beste i Norge for tiden.

Året 2015 i innebandy var som vanlig fullt av store kamper, stor dramatikk og store øyeblikk. Høydepunktet for de fleste var nok VM for kvinner, som denne gangen ble arrangert i Tampere i Finland i desember.Bookmakernes favoritter var på forhånd vertsnasjonen Finland og Sverige, som jo har vært temmelig overlegne den siste tiden. Ganske riktig var det også disse to lagene som møttes i finalen, etter å ha beseiret henholdsvis Tsjekkia og Sveits i semifinalene. Selve finalen ble en thriller av de store. Svenskene vant til slutt 5-4 foran omtrent 6500 neglebitende tilskuere Hakematsa-hallen. Mesterskapets store profil ble den uforlignelige Anna Wijk, som i kjent stil overgikk seg selv når alt sto på spill.På herresiden var 2015 et gledelig år for norsk innebandy. I finalen i ekvivalenten til fotballens Champions League, nemlig EFC (European Floorball Championship), var det Greåker som gikk til topps. Motstanderen i finalen var latviske Lekrings, som sist vant turneringen i 2013 etter å ha slått Slevik i finalen. Kampen ble i likhet med VM-finalen for kvinner en real thriller, men østfoldingene vant altså til slutt med sifrene 6-4. Kampens store spiller ble Andreas Lindqvist, som med sine to kjappe scoringer snudde oppgjøret til nordmennenes fordel.

Det norske kvinnelandslaget signaliserer kraftig at de går for gull, og intet annet enn gull, gjennom ansettelsen av det taktiske geniet og den lure ringreven Vidar Bjerkelund. Bjerkelund fikk toppjobben etter at Patric Jonsson ga seg etter forrige VM, og får dermed den vanskelige, men ærefulle oppgaven med å gjøre Norge til en internasjonal gigant i innebandy.Bjerkelund har lang og verdifull erfaring som trener både i 1. divisjon for menn og i selveste Eliteserien for menn. Sist gang han ledet en norsk toppklubb var da han trenet Holmlia SK, hvor han oppnådde gode resultater og var godt likt av både spillere, fans og eksperter. Vi kjenner ikke konkret til Bjerkelunds visjon for norsk innebandy, men ut i fra det vi allerede vet om Bjerkelund kan vi fastslå at elementer som dialog, samarbeid og høy lagånd vil inngå som sentrale komponenter i hans kampanje for å gjøre Norge best i verden. Bjerklund har selv sagt at godt samspill vil utgjøre selve nøkkelen til enhver framtidig suksess, noe vi umiddelbart er tilbøyelig til å gi ham rett i. Første mål for Bjerkelund og kvinnene under hans myndige kommando er VM-kvalifiseringen i februar 2017.

U19-VM i 2015 ble en sørgelig opplevelse for våre unge norske gutter. På forhånd var forventingene store, og det ble endog snakket optimistisk om kvartfinale- eller endog semifinaleplass som realistiske mål. I stedet gikk absolutt alt galt, fryktelig galt, og mesterskapet ble en affære alle de involverte aller helst vil glemme så fort som overhodet mulig.Den første kampen, mot Sverige, ble dermed den første av en serie katastrofer. Kampen endte til slutt med 13-2 til svenskene, og nordmennene gikk ydmyket og forvirret av banen. Et løpsk godstog kunne knapt gjort større skade. Hvis dette var ille, ble kampen mot Tsjekkia enda verre. Også denne gangen gikk alt galt, og mens baklengsmålene formelig haglet ble det klart at dette dreide seg om en kollektiv psykologisk kollaps. Sluttresultat? 13-0 til tsjekkerne. Med dette som bakteppe ble vår siste kamp mot Polen nærmest som en seier å regne. Denne gangen slapp vi unna med 4-6, og kvaliteten på spillet var klart bedre enn i de to første kampene. Sammenlagt så det imidlertid ganske stygt ut for Norges del, som havnet på sisteplass i turneringen. Med 30 baklengsmål og bare fire scoringer kunne vi ikke regne med noe annet.

Den norske eliteserien i innebandy ble i 2016 vunnet av Tunet. Tunet brøt dermed noe overraskende seiersrekken til den tradisjonsrike Fredrikstad-klubben Slevik, som har oppnådd en slags Rosenborg-under-Eggen-aktig posisjon i norsk innebandy etter å ha tatt samtlige seriegull siden 2011-2012-sesongen. I år måtte imidlertid østfoldingene se seg slått med temmelig klar margin, for mens Tunet havnet på 59 poeng, maktet karene fra plankebyen bare 53.Interessant nok hadde sistnevnte faktisk bedre målforskjell, med 239-98 mot Tunets 224-112. Som kjent er det dog ikke det totale antallet mål som er det avgjørende, men i hvilke kamper de scores. Tunet var i så måte verdige vinnere, og tapte kun to av årets 22 kamper. Hatten av, altså!På plassene bak Tunet og Slevik fulgte et annet lag fra Østfold, Greåker, med 48 poeng. Dette må kunne kalles en skuffelse for de regjerende europamesterne, men med fire tap kunne de ikke vente seg stort bedre. Deretter fulgte Akerselva (47), Grei (41) og Sveiva (41). På bunnen av tabellen finner vi Nor92, som hadde en totalt begredelig sesong. Eller hva skal man si om tre seire av 22 mulige og hele 18 nederlag? Fredrikstad gjorde det også rimelig dårlig og slapp inn flest mål av alle i ligaen med hele 238 baklengsmål.